Historien
En pause i dagen, Sènas bord
Hvordan Sèna Sublime ble til
Oppskrifter fra alle verdens kroker har alltid fascinert meg. Jeg husker hvordan farger og kombinasjoner nesten kunne hypnotisere meg.
Vennene mine kom gjerne hjem til meg for å spise. De sa: «Vi vet at vi skal smake på noe vi aldri har prøvd før.» Og mot slutten av måltidet kom det ubehagelige spørsmålet: «Når åpner du restaurant?»
Jeg syntes alle tok det altfor alvorlig: et yrke, et kall. Hvorfor skulle man, som 22-åring, vite hva man vil? Det visste ikke jeg. Eller kanskje visste jeg det likevel — jeg visste hva jeg ikke ville. Jeg hadde restauranterfaring fra to av mine tanter som drev en. Jeg hatet det. Altfor ensformig.
Og så, i januar 2025, etter endeløse år, begynte alt å ta form. Særlig under den graviditeten, den femte. Kroppen min ville ikke mer: for mye tretthet. Jeg hadde bare ett ønske: å høre gregoriansk sang og be rosenkransen. Slutt på meditasjon, slutt på visualiseringer. Ingenting som kom annensteds fra. Alt førte meg tilbake til mine røtter. Jeg følte meg svært rolig, i fred.
Og da kunne jeg endelig høre henne — den stemmen, en kvinne fra anes rekke, som hadde brutt alle reglene. Hun sa:
— Hva om du unte deg en pause?
— Jeg vet ikke om du virkelig ser det, men jeg er midt i en pause. Med dette barnet går det ikke an annerledes. Jeg tror jeg har mistet forstanden. Jeg, som følte meg fullstendig knust, i fullstendig fortvilelse. Hvordan skal jeg klare alt dette?
— For meg ser det ut som om du klarer deg svært godt. Du virker rolig og i fred. Kroppen din nekter å gå den gamle veien.
— Hvilken vei?
— Å lide, jage, ikke lytte til seg selv. Å være produktiv.
— Trenger man ikke det for å vinne?
— Jeg vet at du allerede har svaret. Det er nettopp det du gjør nå.
— Hva da, mamma?
— Du unner deg en pause. Som en saus som putrer på svak varme. Den trenger sin tid, den lar ingrediensene forenes fullt ut.
— Jeg ville ikke kalt det en pause. Det tok tiår.
— La krydderet trekke fisken allerede kvelden før — fisken blir bare bedre.
— Kvelden før? For meg var hele livet mitt den kvelden.
— Verden jager deg. Fortere, fortere, det haster. Og likevel ventet du modig. Og hva skjedde, tror du?
— Dette prosjektet overgår alt jeg hadde forestilt meg. Jeg elsker det. Det forener alt jeg liker: matlaging, design — fargesammensetninger —, kjærligheten til språk, morskapet, barna.
— Du er klar. Det finnes ingen hindringer lenger. Du trengte visse erfaringer for at det skulle kunne bli virkelighet.
— Mener du å være mor?
— Det, og mer. Du har lov til å finne stemmen din mye senere enn andre. Det viktige er å finne den. Siden du liker å løpe, vil du nå kunne fly …
— Snakket du ikke om en pause?
— Du vil selv vite når du skal stoppe, ikke sant?
Mellom to gryter begynte jeg å skrive. Mellom en saus som boblet, og et barn som ropte. Ikke på et kontor, ikke foran et tomt ark, ikke i den stillheten man anser nødvendig for ethvert verk. Men der, midt i larmet, midt i rotet, blant ting som flyter over, og tallerkener som aldri blir ferdige.
Jeg forsto at det var nettopp der — og ingen andre steder — det jeg ønsket å si, ble født.
Av denne innsikten ble Sèna Sublime født. Et digitalt forlag der filosofien ikke lenger står i motsetning til kjøkkenet, der morskapet ikke lenger er tenkningens fiende, der den mest trivielle hverdagen blir stedet for enhver åpenbaring. Seks bøker er under utarbeidelse, hver født av en kokkegest og en sannhet ved bordet.
Sènas bord er ikke et møbel. Det er et sted uten vegger, der jeg legger ned det jeg lærer, det jeg nøler ved, det jeg fører videre. Føl deg hjemme.
Sèna
For å fordype deg i filosofien dette forlaget bygger på, les Min historie.
For å oppdage samlingen, finner du den her.